Her er første nummer av Somnus i 2022.
søvnforeningen
1 20 22
Søvnrevolusjon
Forskere fra store deler av Europa og Australia arbeider nå med et kjempestort EU- prosjekt som kan skape en søvnrevolusjon. Dagens diagnosemålinger måler bare hvor ofte du slutter å puste, er dyr og arbeidskre- vende. Nå skal digital teknolo- gi overta: Det skal bli enklere å anslå hvor alvorlig søvnapné hver enkelt lider av og hvor- dan du kan behandles for å gjøre helse og livskvalitet bedre. 4
Søvnens historie
Vant sak mot NPE
18
22
SOMNUS
Søvnforeningen har bidratt i undervisning av 4. årsmedisiner- studenter i Oslo i adferdsfag. De skal lære omsamvalg, det vil si at legen og pasienten sammen skal drøfte alternativer og deretter væremed på et informert valg. Søvnforeningen har fått lov til å være pasienter i et rollespill der studenten var lege og pasienten ville bli kvitt CPAP’en sin. Samvalg betyr at pasien- ten skal væremed å velge Valget skulle ståmellomå fjernemandlene eller beholde CPAP’en. Virkeligheten legen skal forholde seg til når de kommer ut fra undervisningen, ermermangfoldig. Gullstandarden er fortsatt CPAPogmaske.Menmange får det ikke til. Apnéskinne er et alternativ formange. Det er et slags gebiss somsettes utenpå egne tenner og skyver underkjeven fremover så det blir litt let- tere å puste.Men det er ingen quickfix, det heller. Blant annet kan ikke bruken dokumenteres ved spørsmål omsertifikatet. Det går an å trenemusklene i ansiktet og svelget slik at det strammes opp. Så finnes det enkleremidler somtennisballer sydd inn i ryggen på enT-skjorte, slik atmanmå ligge på siden. Gå ned i vekt, begynne å trene……rådene ermange. På Haukeland i Bergen har overlege Shashi Gulati foretatt noen hypoglossusoperasjonermed gode resultater. Det er en slags pacemaker i tungen, og når en sensor registrerer at svelget går tett, får tungenerven et lite støt og pasienten «rekker tunge» og svelget åpner seg. Denne behandlingen er kostbar for helsevesenet. Derfor har den nå vært til såkaltmetodevurdering. Beslutningsforumhar fattet en beslutning – det ble nei. Det er synd. Begrunnelsen er at effekten er usikker og det er lite studier påmetoden. Det hadde vært bedre omman tillot Gulati å g jennomføre et skikkelig prosjekt på Haukeland. Han har ferdig utredete pasien- ter somsikkert ville værtmed på en studie. Søvnmiljøet på Haukeland er i front på forskning på søvn og burde fått sjansen til å bidra til en alternativ behandlingsmetode for søvnapné. Søvnapné er en folkesykdomsomkoster samfunnet store sum- mer i tapt arbeid og tapt livskvalitet. Sett i et slikt perspektivville tungeoperasjonen vært en fornuftig investering.
bladetsomnus@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen
Utkommer som digitalt e-blad og i papir våren 2022 og før jul. I tillegg kommer det nyhetsbrev på epost innimellom. ISSN 2535-7204
Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Knut Bronder Sekretær: Marit Aschehoug Styremedlem: Arild Sørensen Styremedlem: Turid Høe
Varamedlemmer: Torunn Figenschou, Marita Bjerke, Ragnhild Storbakken, Tom Ørbech.
Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale.
SOMNUS i 2022 kommer både i papir og som digitalt e-blad til alle medlemmer og andre kontakter. E-bladet legges ut på sosiale medier. Denne utgaven inneholder de beste artiklene fra nyhetsbrevene i januar og februar. Neste utgave kommer ut i midten av desember. Siste manus- og annonsefrist er 7. desember. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2022: Hovedmedlem 350 kroner. Familiemedlem 350 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.
Marit Aschehoug Redaktør
3
SOMNUS NR 1 – 2022
D iagnosene er dårlige og behandlingen lite effektiv. Nå har europeiske søvnforskere fått 150millioner kroner til et prosjektmed ambisiøst navn: «Sleep revolution». mot apnefellene Søvnrevolusjon
Georg Mathisen Tekst og foto
Stor fare for hjertelidelser, høyt blod- trykk og tretthet om dagen, som i sin tur fører til livsfare i trafikken. Likevel er obstruktiv søvnapné dårlig diagnostisert og ineffektivt behandlet. Det fastslås forskerne bak et nytt og kjempestort EU-prosjekt. 37 partnere fra store deler av Europa og Australia sam- arbeider om å skape søvnrevolusjon. Bare ren måling Fra norsk side er det Ahus, Universitetet i Oslo og Norsk e-helse som er med. Meningen er å bruke teknologien til å hjelpe pasientene. Maskinlæring skal vurdere hvor alvorlig apnéen er og hva slags behandling pasienten trenger. – Dagens diagnosemålinger henger dår- lig sammen med symptomene og de andre sykdommene som henger sammen med søvnapné. De bare måler hvor ofte du slutter å puste. De vurderer ikke alvorlighetsgraden på noen annen fysisk relevant måte, heter det i omtalen av prosjektet. Dessuten er metoden for å analysere polysomnografi utdatert, dyr og arbeids- krevende. – På grunn av dette sitter fremdeles fler- tallet av apnépasienter uten diagnose, eller de har en unøyaktig diagnose som gir dårlige behandling enn de burde ha fått, mener forskerne. Personlig diagnose De vil gjøre diagnostiseringen personlig. Når digital teknologi overtar, skal det bli
Dagens utstyr og dagens diagnoser er for dårlig. Det er de enige om, forskere fra 37 institusjoner som samarbeider om å lage søvnrevolusjon.
enklere å anslå hvor alvorlig søvnapné hver enkelt lider av og hvordan du kan behandles for å gjøre helse og livskva- litet bedre. Blant annet skal forskerne ta for seg for- skjellige typer sensorer og teknologi som du kan feste til kroppen. Det hele skal munne ut i en digital plattform som både
forskere, pasienter og helsepersonell kan bruke. De 37 søvnsentrene, universitetene, eta- tene, organisasjonene og bedriftene som samarbeider om søvnrevolusjonen, har over 10 000 søvnstudier å arbeide med.
4
SOMNUS NR 1 – 2022
Søvnforskerne er helt uenige omhvormange somhar søvnapné i verden. – Enmilliard, sier Sleep Revolution-leder Erna SifArnardóttir. – Altformange, protesterer Dirk Pevernagie. med apné Én milliard
– Overdiagnostisert Dirk Pevernagie avviser både milliard- tallet og hele bruken av AHI. Tallet for hvor mange ganger du helt eller delvis slutter å puste i løpet av en time, har ingenting å gjøre med om du faktisk lider av søvnapné og hvor alvorlig den er, mener han. – Søvnapné er overdiagnostisert, mener Pevernagie. Han er ingen hvem som helst i søvnforskningen. Den belgiske professoren leder blant annet komitéen for søvnmedisin i ESRS, den europeiske foreningen for søvnforskning. Til daglig arbeider han på universitetet i Gent – en av de 37 partnerne i søvnrevolusjonspro- sjektet. Hvis han har rett, betyr det blant annet at mange søvnpasienter mister førerkortet uten grunn. Dessuten betyr det at mange får feil behandling. Avviser AHI – AHI er villedende. Den har ingenting å gjøre med hvor trøtt du er på dagtid. Den sier ingenting om du har høyt blod- trykk. Den har ingen sammenheng med helserelatert livskvalitet. Det er på tide å vurdere hele diagnostiseringen på nytt, sier han. Pevernagie mener at indeksen fremdeles kan brukes for å vise om behandlingen virker. Men ikke for å stille diagnosen. Vil spørre pasienten Derfor vil han spørre pasienten; ikke
telle pustestopp. Det finnes en lang rekke spørreskjemaer som brukes for å finne ut hvor godt eller dårlig du sover. Pevernagie mener at de ikke er gode nok. Først og fremst etterlyser han et skjema som ikke tar utgangspunkt i én bestemt diagnose. – Det må ikke være et søvnapnéskjema, men et søvnskjema, sier han. – En del av prosjektet vårt er å utvikle et helt nytt skjema: European Sleep Questionnaire, forteller Dirk Pevernagie.
Georg Mathisen Tekst og foto
Den første studien som prøvde å sette tall på hvor mange som har søvnapné, endte opp med at det må være rett under en milliard mennesker rundt i verden. Det tallet støtter Erna Sif Arnardóttir seg til. Hun leder søvninstituttet ved univer- sitetet i Reykjavik, og hun er også den som koordinerer det europeiske forsk- ningsprosjektet Sleep Revolution. – Vi har en milliard mennesker med søvnapné. Enda flere snorker, og vi vet ikke hva snorkingen betyr, sier hun.
Søvnapné er overdiagnostisert, AHI er villedende og mange får feil behandling, hevder Dirk Pevernagie.
Erna Sif Arnardóttir leder kjempepro- sjektet Sleep Revolution.
5
SOMNUS NR 1 – 2022
H elsevesenet har ikke nok folk til å hjelpe pasientermed insomni. I stedet kaster legene piller etter dem. Digital kognitiv terapi er løsningen somkan fjerne behandlingskøen,mener Colin Espie.
mot insomni Triller piller
Georg Mathisen Tekst og foto
lidelser ville det ikke vært akseptabelt hvis de anbefalte behandlingene ikke hadde vært tilgjengelige, slår Espie fast. Han snakker om et behandlingshull – en stor andel pasienter som ikke får den beste behandlingen. – I dag er det medisiner som tetter dette hullet. Det bør være digital terapi, sier han. Nok til alle Det er snakk om kognitiv atferdsterapi. Altså at du får hjelp til å
forskning og beviser, mener han. Humor kan hjelpe Morsomme filmklipp kan hjelpe mot insomni. Det har Ernesto Sanz-Arigita funnet ut. Professoren ved universitetet i Bordeaux har sammenlignet reaksjonene til mennesker med søvnmangel, depre- sjon og insomni. – Humor er en veldig personlig ting, så vi har brukt et balansert utvalg av film-
Den skotske Oxford-professoren er svært kritisk til hvordan helsevesenet dytter piller i insomnipasientene i stedet for å gi dem hjelp som virker. – Ikke akseptabelt – Det er kognitiv atferdsterapi som er den anbefalte behandlingen mot insom- ni. Det er ikke medisinering. For andre
klipp, sier han. Så har forsker- ne sett på hjer- neaktiviteten deres for å forstå hvordan de reagerer. – Det viser seg at aktivi- tetsmønsteret i testpersoner med insomni ligner på møn- steret til dem
finne og endre de tankene og den oppførselen som gjør at du sover dårlig. Og det kan du få foran skjermen – du trenger ikke din egen, per- sonlige psykologtime. – Programvare kan skaleres. Psykologer kan det ikke. Men psykologi kan skaleres. Konstruksjonene, konseptene og prosedyrene er ikke begrenset til person-til-per- son-kommunikasjon, sier Colin Espie. Han advarer likevel mot det store tilbudet av apper for mobiltelefonen. – Uansett hva du sliter med innenfor mental helse, så fin- nes det en app for det; en app som ikke bygger på
Ernesto Sanz-Arigita har sett på hvordan morsomme filmklipp kan hjelpe mot insomni.
som mangler søvn på grunn av forsø- kene – altså uten egentlig av insomni. Det ligner mindre på det vi ser hos men- nesker som lider av depresjon, selv om depresjon kan være en følge av insomni. Videre studier kan vise hvordan det å se på humoristisk film kan bedre søvnen, ifølge Sanz-Arigita.
Uansett hva som feiler deg, så finnes det alltid useriøse apper og unødvendige piller. Colin Espie vil heller ha digital terapi.
6 ‘’
Videre studier kan vise hvordan det å se på humoristisk film kan bedre søvnen. Professor Ernesto Sanz-Arigita
SOMNUS NR 1 – 2022
Klarer bærerkraftmålene i søvne
Søvn må til for å oppnå FNs bærekraftsmål. – Det gode søvn- mønsteret er avgjørende for å forhindre sykdom, konstaterer Malcolm von Schantz.
Georg Mathisen Tekst og foto
– Lavkostinngrepet for å forhindre slike sykdommer er nettopp å beholde søvn- mønsteret. Vi antar generelt at søvnmøn- steret endrer seg dramatisk etter hvert som samfunn utvikler seg, blir industria- lisert og urbaniseres, beskriver den bri- tiske professoren. Dårligere uten strøm I samfunn med stor ulikhet kan behovet for å arbeide gå ut over søvntidene. Dessuten må mange sove under ukom- fortable og utrygge forhold. På den måten henger søvn sammen med rettfer- dighet og trygghet. Malcolm von Schantz forteller om en studie som har sett på de to nabobyene Milange og Tengua i Mosambik.
Han er professor i kronobiologi ved uni- versitetet i Surrey i England. På verdens- søvnkongressen i Roma forklarte han hvordan søvn først og fremst henger sammen med nummer 3 av FNs 17 bærekraftsmål: God helse og livskvalitet. Ikke smittsomt – Det er et tidsskille i utviklingen når ikke-smittsomme sykdommer går forbi epidemier som hovedårsak til at mennes- ker dør, sier von Schantz. Og det er der søvn kommer inn i bildet. Som bakgrunn for og behandling mot de sykdommene som ikke er smittsomme.
Riktig søvnmønster er en billig måte å hindre sykdom på, ifølge Malcolm von Schantz.
Obstruktiv søvnapné i sammenheng med overvekt begynner å se ut som en sykdom som rammer fattige land hardest, mener Malcolm von Schantz med utgangspunkt i en undersøkelse her fra Sør-Afrika. (Foto: Shutterstock)
7
SOMNUS NR 1 – 2022
Milange har nettopp fått strøm. Der leg- ger folk seg en time senere og står opp en time senere, og de er mer aktive etter at det blir mørkt. I Tengua, derimot, er søvneffektiviteten lavere. – Det å sove uten elektrisk lys gir ikke bedre søvn. Det kan også henge sammen med at folk i landsbyer uten strøm ofte sover bare på matter på gulvet, I byene med strøm er det mer sannsynlig at de har senger med madrass, sier han. Fattig apné I Sør-Afrika viser en studie i en av de fattigste regionene i landet økende fedme og at nesten en tredjedel av eldre kvinner har udiagnostisert søvnapné. – Obstruktiv søvnapné er ikke begrenset til høyinntektsland. Det begynner å se ut som det helt motsatte, mener Malcolm von Schantz.
God og riktig søvn bidrar til å oppnå FNs bærekraftsmål.
Trener ansiktsmusklene – Jeg må gi de fleste pasientene mine CPAP, men noen av dem kan ikke bruke den, sier Harald Hrubos-Strøm. Han trekker frem trening av tunge- og ansikts- musklene som et annet alternativ. I Sleep Revolution-prosjektet skal han forske nettopp på det: Myofunksjonell terapi, som det heter. På verdenssøvnkongressen i Roma fortalte Hrubos-Strøm om to studier som har vist positiv effekt av myofunksjonell terapi. Men de er veldig små, med bare noen få pasienter. Prosjektet hans skal være større og bruke metoder som gir mindre tvil om resultatene. Det han ønsker å gjøre, er å forhindre hjerteinfarkt, hjerneslag og andre
hjerte- og karsykdommer. Foreløpig er det ingen studier som ser på langtids- effekten av myofunksjonell terapi eller hvem den passer best for, forklarer han.
Harald Hrubos-Strøm forsker på muskel- trening mot søvnapné og presenterte prosjek- tet sitt på global søvn- kongress i Roma.
8
SOMNUS NR 1 – 2022
Før korona fikk Søvnforeningen et stipend fra kronprinsesseMärthas fond på 5000 kroner. Pengene brukte vi til to sett podcastutstyr, både for å bruke selv og for å la andre bruke det. Til Mestringshelgen vil vi invitere ungdomsomhar lyst til å lage podcast. HALLO, HALLO!
Podcast- verksted på Mestringshelgen
Vi vil forsøke å leie inn en som kan tek- nikken, siden styret ikke er så gode på det. Så leier vi et ekstra rom på hotell Soria Moria slik at ungdom med hyper- somni slipper å sovne på kjedelige fore- drag, men kan lage sin egen publise- ringsplattform. Vi kjøpte også streaming kamera hvis noen vil «leke» med det. Kanskje vi kan få til bra TikTok-videoer om hypersom- ni? Det er opp til dere. Betalende medlemmer av Søvnforeningen kan delta på Mestringshelgen i Oslo. Søvnforeningen sponser halvparten av hotelloppholdet og max 1500 kr i reiseutgifter for dem som bor lengst unna. En helg i Oslo i juni, er en god idé. Lørdag 18. juni og søndag 19. juni. Det er mulig å komme fredag 17. juni og etablere verkstedet allerede da. Utstyret vi har kjøpt er dette: SubZero Podcast Intervju-pakke Nøkkelfunksjoner Alt du trenger for å ta opp podcast- intervjuer av god kvalitet To store kondensatormikrofoner for krystallklar lyd Bare koble mikrofonene til lydgrense- snittet, og ta deretter opp via USB
Inkluderer mikrofoner, hodetelefoner, en USB-mikser, kabler og stasjonært mikrofonstativ SubZero Podcast Intervju-pakke er en alt- i-ett podcast-pakke som består av to kon- densatormikrofoner, to par stereohodete- lefoner, to stasjonære stasjoner og to 6 meter XLR-kabler.
Lyd av høy kvalitet er avgjørende for pod- caster, og SubZero podcast-pakke utstyrer deg med alt du trenger for å fange ube- rørte lydopptak, live eller for etterproduk- sjon. De to kondensatormikrofonene har et kardioid polært mønster som fokuserer fangsten av lyd foran på mikrofonen. Dette er perfekt for intervjuer, med letthet å fange krystallklar lyd, bare plasser den foran deg og begynn å ta opp!
Mikser med 6 kanaler Den kompakte mikseren fra SubZero har totalt 6 kanaler, med to XLR-innganger for de to kondensatormikrofonene. Mikseren inneholder en tobånds EQ på hver kanal for å endre tone, volum og panore- ring av mikrofonene dine. Den innebygde USB-tilkoblingen lar deg koble den direkte til datamaskinen din for innspil- ling av podcaster. Pakkeløsningen leveres med to par hodetelefoner for overvåk- ning mens du spiller inn og mikrofonstativ for bordplate som er ideelle for desktop-pod- caster.
Slik ser utstyret ut: To store kondensatormikro- foner, to hodetelefoner, en USB-mikser, kabler og stasjonært mikrofonstativ.
9
SOMNUS NR 1 – 2022
D e sjekker omnytt utstyr kan g jøre det enklere å stille søvnapnédiagnosen. Ingenting festes til kroppen, legen får forhåpentlig bedre data – og forskerne benytter anled- ningen til å finne ut hvordan partneren din sover, også.
Stiller diagnose
på avstand
Sensor Hun er spesialsy- kepleier ved Sykehuset Levanger. Nå organiserer hun et prosjekt som for- håpentligvis vil gjøre søvnregis- treringen enklere og samtidig gi bedre resultater. – Det er egentlig
Georg Mathisen tekst og foto
Respiratorisk polygrafi. Opplevelsen kan være omtrent like slitsom som navnet. Helsevesenet omtaler det som en enkel søvnundersøkelse, men likevel består den av en lang rekke duppeditter som må festes til kroppen med belter og tape. – Det forskes jo på dette: At du bruker én natt på utredningen, slik som praksis er i dag, og da kan du bli så forstyrret fordi du for det første har noe på deg og for det andre føler at du «må» sove, sier Vigdis Fossland.
flere forskningsspørsmål. Men det ene er å se om Somnofy kan identifisere søv- napné like godt som respiratorisk poly- grafi, sier Fossland. Somnofy er en sen- sor som registrerer søvn. Du leste blant annet om den i Somnus nummer 3 i fjor. – Jeg skal se på om vi får mer informa- sjon ut av en Somnofy. Den kan se på søvnkvalitet og søvnfaser. Det kan vi jo ikke på vanlig respiratorisk polygrafi. Der gjetter vi om pasienten sover og hvor godt han sover, sier hun. På nattbordet Sykehus og spesialister vil helst slippe å ha pasientene liggende inne på søvnla- boratoriet for å sove når de skal ha en ukomplisert søvnapné-sjekk. Det er kre- vende, det koster både tid og penger, og en sensor på nattbordet hjemme vil være en mye enklere måte å utrede på. – Somnofy kan stå på nattbordet i en
uke. Det gir mer representative netter, og ikke minst slipper pasienten å ha på seg noe, fastslår Vigdis Fossland. Med partner Undersøkelsen hennes tar ikke bare for seg apné-pasienten. – I denne studien har vi valgt å ta med oss partnerne. Nesten alle henvisninger til polygrafi kommer fordi de har bedt partneren sin om å oppsøke lege og få utredet snorking og pustestopp. Ofte vet ikke pasienten om det selv, peker hun på. Nå skal pasienten utredes, først med polygrafi og så med Somnofy. – Samtidig kjører vi Somnofy på partne- ren, for å se hvordan søvnkvaliteten er før og etter oppstart på CPAP, forteller Fossland. Hun har med seg overlege Hanne Sorger som ansvarlig for forskningen og samar-
Somnofy er en liten sak til å sette på nattbordet, full av elektronikk.
10
SOMNUS NR 1 – 2022
Hentet fra
nyhetsbrev
Puster du raskere enn vanlig når du sover? Kanskje du er syk. Sensorene fra Vital Things skal kunne finne ut at noe er galt lenge før en lege kan oppdage det. De hjelper syke å komme i bedre form, og de hjelper toppidrettsutø- vere å komme i enda bedre form. Det gjør Vital Things med en boks full av sensorer som følger med på hvor raskt du puster, om du er urolig og om du sover godt. Alt begynte fordi grïnderne skulle teste babycall-løsninger, men fant ut at de hadde søvnapné. – Vi jobbet med sensorteknologi. Da jeg og kollega Ole-Johan (Ellingsen) skulle teste, så fikk vi masse bortfall av lesing av pusten hans om natten. Vi trodde sensoren hans feilet, forteller Alf Egil Bogen. Han står bak en rekke teknologibedrifter. Men feilen i senso- ren som overvåket Ellingsen, den fant han aldri. Rett og slett fordi det ikke var noen feil. I stedet dro Ellingsen på søvnutredning og fikk påvist alvorlig søvnapné. 60 pustestopp i timen. Bogen lot seg teste og fikk også apnédiagnose. Store mørketall Da begge de to hadde fått påvist en sykdom som de aldri hadde tenkt på at de kunne ha, snakket de med ekspertene og fikk høre hvor store mørketallene er. – Vi oppdaget dette på oss selv med vår egen teknologi. Vi tenkte at her er det noe vi kan gjøre som kan bidra, forteller Bogen. Resultatet ble søvnmonitoren Somnofy. – Når du jobber med forskere og det akademiske miljøet, kan du ikke holde tilbake noe. Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle være helt transparente. Vi gikk i samarbeid med Universitetet i Bergen, som gjorde en stor studie med sensorer både hjemme og på klinikk, forteller han. Colosseumklinikken og Olympiatoppen var også med. Sensor finner sykdom før legen De begynte med søvnsensorboksen Somnofy. Bård Benum (til ven- stre) og Alf Egil Bogen går videre med teknologi som kan våke over både friske og syke.
beider også med Vital Things – selskapet som leverer Somnofy. Masteroppgave Sensoren følger ganske enkelt med på pusten til brukeren, uten at det er nødvendig å koble noe til kroppen. I tillegg til å finne søvnapné og måle søvnkvalitet, brukes den til alt fra å våke over pasienter på sykehjem til å hjelpe toppidrettsutø- vere med å finne det søvnmønsteret som er best for å få dem til å prestere. Vigdis Fossland håper å være ferdig med å samle inn dataene før sommeren. Så skal hun levere mas- teroppgaven som dataene er en del av, i mai 2023. Nordtrønderske pasienter som sjekkes for søvnapné, skal teste om en sensor på nattbordet er bedre for å gi en diagnose enn dagens løsning med utstyr festet til kroppen. Vigdis Fossland står for arbeidet.
11
SOMNUS NR 1 – 2022
Større mørketall – Her skulle vi kartlegge søvnfaser, så vi var ikke interesserte i å ha med noen med søvnapné. Derfor valgte vi ut folk med normal BMI og lav nakkediameter. Blant det utvalget fikk vi også 15 pro- sent med søvnapné. Det er få som har gjort denne typen kartlegginger, men det viser at disse mørketallene er mye større enn folk tror, sier han. Nå har Vital Things tall fra over 200 000 netter med søvn. Sensorene kan brukes til mye mer enn bare å sjekke søvn, for- teller Bård Benum, som er daglig leder for Vital Things. – Når vi har jobbet med søvnkart- legging, er pust en av de viktigste para- metrene. Men vi har ti sensorer inni enheten vår, og vi måler ørsmå beve- gelser. Pust og bevegelsesutslag bruker vi inn i en maskinlæringsalgoritme som gir et ganske presist bilde av søvnmøn- steret ditt, sier han. Snakker med andre Det å følge pust og uro har verdi i seg selv. Men samtidig begynte teknologiin- teresserte leger å kontakte Vital Things om helt andre ting: – Pust er ekstremt interessant for medi- sinsk oppfølging. Vi startet med å jobbe med søvn. Så ser vi at det er en rekke problemstillinger innenfor helse hvor det å måle det vi måler, kan være veldig interessant, sier Benum. Produktene som bedriften utvikler, snakker også med andre målere og sensorer slik at alle data kan samles på ett sted. Alf Egil Bogen viser frem hvordan Somnofy har fulgt med på en 80 år gam- mel mann over lang tid. I noen perioder pustet han plutselig fortere enn vanlig. Den ene gangen hadde han brukket ankelen. Målingene viser også hvordan han lå urolig og var mye våken på grunn av smertene. Avslørte infeksjon – Den andre gangen fikk han en infek- sjon. Men det visste hverken han eller legen. Pusten gir gjerne en indikasjon på sykdom lenge før du finner det ut på andre måter, sier han. Hvis du får beskjed av legen eller syke- pleieren om at «nå skal vi måle pusten din», så kommer du nemlig sannsynlig- vis til å puste raskere, bevisst eller ube- visst. De reelle målingene får du når du ikke er våken og kan påvirke dem selv. Ut fra dataene som samles inn, lages det modeller som kan vise om det er sann- synlig at brukeren for eksempel har søv- napné eller infeksjoner. –
Foreløpig er det tomt, men snart inviterer Bård Benum og Alf Egil Bogen nyska- pere med gode idéer til en ny inkubator for helseteknologi i Trondheim
Maskinlæringsfolkene våre jobber sam- men med legene, sier Bård Benum. Medisinsk godkjent Han og Bogen er opptatt av at produk- tene deres skal være medisinsk godkjen- te. I motsetning til appene for telefon og smartklokke som mange bruker selv, uten å snakke med legen. – Det er en lang vei fra å lage en gadget til å ha noe som er medisinsk godkjent, sier Bogen. Han forteller hvordan medisinsk god- kjente sensorer for eksempel kan brukes på sykehjem og gjøre natten lettere for både beboeren og nattevakten: – Regelverket sier at du skal måle pust fire ganger per natt. Nå kan du legge om rutinene og bruke det digitale tilsynet. Det er i de aller fleste tilfellene bedre enn det manuelle, og du slipper å gå inn på rommet og forstyrre. Så kan du legge inn varsel hvis respirasjonen øker, sier han. Avrusingsinstitusjoner får også god hjelp av å følge med om natten og få alarm hvis det skjer noe alvorlig. Idrett og eldrebølge Olympiatoppen bruker Somnofy i flere prosjekter. – De ser på sammenhengen mellom søvn og stress og mellom søvn og restitusjon. Til hjemmebruk har bru-
keren en enhet som står på nattbordet. Den kommer i en reisebag og kan tas med, forteller Bogen. Somnofy-boksen kommer også med pusteøvelser for å sovne. Det hadde han ikke så stor tro på personlig, men det viser seg at 92 prosent av dem som prø- ver, sier at øvelsene har god effekt. Enheten kan også brukes til å vekke deg når du sover lett, i stedet for å rive deg ut av dyp søvn. Med årene får Norge flere og flere eldre. Der mener Bård Benum at Vital Things- produktene er viktige. Hvis helsesekto- ren fortsetter å være organisert som i dag, så er det rett og slett ikke folk nok. – Helse og omsorg trenger hjelpemidler som gjør at de er i stand til å gjøre job- ben sin for flere brukere på den gode måten som de gjør i dag. Nå har vi løs- ninger som passer på folk. Så er vi i ferd med å ta frem løsninger som er mer medisinsk orienterte, som eksempelvis gjør at de tør å sende hjem folk fra sykehuset med utstyr som følger dem opp, sier han. Bård Benum og Alf Egil Bogen er ikke redd for at folk kommer til å være skep- tiske til velferdsteknologi i fremtiden. Som de sier det: Somnofy overvåker ikke pasienten – den våker over pasien- ten.
12
SOMNUS NR 1 – 2022
Følg med på smartklokken
Hentet fra
Vi er så forskjellige. Noen får utlevert CPAP og maske og tar i bruk utstyret uten å hefte seg med tallene som kommer opp i displayet hver morgen. Andre noterer ned tallene hver mor- gen. Mange oppretter en bruker på myair.no. Der oppretter man en bruker og skri- ver inn nummeret som står bakpå maskinen. Da kan du få melding hver morgen på smarttelefonen din med oppmuntrende score for nattens søvn. Det går an å laste ned en programvare på PC’en din – den heter OSCAR og du finner den ved å søke på OSCAR CPAP og kommer til https://www.sleepfiles.com/OSCAR/ CPAP-en har et smartkort som kan leses av en vanlig kortleser koblet til PC’en din og du får opp omtrent hvert eneste pust du tar om natten. Smartklokke Noen bruker en smartklokke. Det gjør jeg. Jeg bruker en klokke som koster ca 900 kroner, med andre ord ikke av
nyhetsbrev
viste meg hvordan puste- stoppene hadde fordelt seg ut over natten. Jeg var ikke våken i løpet av nat- ten og følte jeg hadde sovet godt. Klokken fortal- te at jeg hadde vært våken flere ganger i løpet av nat- ten og at maskinene hadde gjort jobben sin. Grafen fra klokken som vises på telefonen min, viser også hvordan søvn-
Slik ser det ut på displayet i min AirSense 10.
stadiene fordeler seg. I tillegg får jeg vite at jeg har lavt oksygeninnhold hele natten. Dagen etter en sånn natt, merker jeg at jeg lettere dupper av innimellom – bare noen sekunder av gangen. Men det er greit å vite at på sånne dager, bør jeg kanskje være eks- tra oppmerksom når jeg skal kjøre bil eller andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Sykehusene har sjelden anledning til å kalle oss inn til kontroll hvert år som hadde vært ønskelig. Da ville de lest av datakortet i maskinen og sett på tallene. Derfor kan det være greit å holde øye med din egen søvn og heller be om kontroll om du ser at noe forandrer seg. Lykke til! Marit Ascehougs data og historie
hele, og jeg leser av på telefonen hvordan det står til. Hvis jeg har på meg klokken om nat- ten – jeg orker ikke hver natt, for plas- tarmbåndet er ganske svette – så kan jeg lese av interessante søvndata. Til opplysning: Jeg har en kraftig søv- napné og bruker Bipap (AirCurve 10 VAuto) med ekstra høyt trykk. Bipap har lavere trykk på utpust enn en van- lig CPAP. Forrige natten hadde jeg på klokken og neste morgen sjekket jeg både dis- playet i maskinen min og hva klokken hadde registrert. Displayet sa at jeg hadde sovet i 6,4 timer og hadde i snitt 4,7 pustestopp i timen. Klokken sa det samme, men
de dyreste. Den viste selvsagt klokke- slett og dato og antall skritt jeg går pr dag samt pulsen min. Den har en rekke dunksjoner til, som jeg ikke bruker. Men jeg har lastet ned appen som hører til og ved å legge klokken inntil smarttelefonen, så synkroniseres det En helt vanlig smartklokke til ca 900 kroner, gir en del informasjon om søvnen din.
Slik ser rapporten ut fra siste natt. Jeg opplevde å sove godt uten oppvåk- ninger, mens grafen viser at jeg har hatt våkne øyeblikk under pustestans.
13
SOMNUS NR 1 – 2022
Hentet fra
søvnklinikk Fosen har fått egen D e slipper å reise langt og sove på hotell eller hos venner når de skal søvnsjekkes. På Fosen har St. Olavs hospital en egen poliklinikk somsørger for undersøkelser og CPAP.
nyhetsbrev
Georg Mathisen tekst og foto
Det er enklere å sende én lege over Trondheimsfjorden til Brekstad enn å sende alle pasientene motsatt vei. – Vi har hatt søvnregistreringsutstyr lenge, og vi startet i januar i fjor med å tilpasse CPAP-er, forteller Marianne Dalehamn. Hun er fagleder på poliklinikken på Fosen distriktsmedisinske senter. Senteret har både interkommunale helse- tjenester for kommunene på Fosen og spesialisthelsetjeneste under sykehuset i Trondheim. Registrering hjemme Søvnapnépasientene er en av gruppene som poliklinikken tar hånd om. I fjor gjennomførte den 42 CPAP-tilpasninger og 90 CPAP-kontroller. To sykepleiere på poliklinikken tar seg av søvnregistre- ring og tilpasninger. – Hit kommer folk som har bittskinne eller som skal ha operasjoner og får kon- troll, og så får vi henvisninger fra fastle- gene. Øre-nese-hals-spesialisten avklarer hvem som skal ha søvnregistrering, for- teller Dalehamn. Pasientene får også skjema som de fyller ut. Akkurat nå er det snakk om Global Sleep Assessment og Epworth. Fosningene får med seg søvnregistre-
På Brekstad kommer spesialistene til pasientene i stedet for at pasientene trenger å reise til Trondheim.
samtale hos ØNH-lege ved spesialistpo- liklinikken, og deretter til sykepleier Dalehamn eller Marøy for å få tilpasset CPAP-en. – Vi har tro på at når det er litt nærmere, så blir det lettere for dem å ta kontakt hvis det er noe, sier Marianne Dalehamn. Hun understreker at det er et inntrykk hun har, og ikke noe hun har forsknings- messig dekning for å si. Men det er logisk å tro at de som er tettere ved, også har bedre mulighet til å tilpasse seg CPAP-en og bruke den aktivt.
ringsutstyret hjem – den bærbare poly- grafen Nox T3. – vi programmerer utsty- ret og gir pasientene opplæring i hvordan de kobler den på. Deretter laster vi ned og sender analysen til St. Olav i Trondheim. Dersom vi ser at en registre- ring viser alvorlig OSAS, underretter vi ØNH-lege om dette og ber om raskere analyse fra tekniker, forklarer hun. Nærmere Blir det bestemt at pasienten skal ha CPAP, så blir han eller hun henvist til
14 ‘’
Det er enklere å få pasientene ut til distriktene enn å sende pasientene til Trondheim. Fagleder Marianne Dalehamn
SOMNUS NR 1 – 2022
Helsesekretær Ann Iren Martinsen tar imot fosninger som trenger søvnsjekk.
blitt oppmerksomme på hvor store pro- blemene med søvnapné faktisk er. – Når fastlegene får inn folk som er uspesifisert trøtte om dagen, da sender de ofte henvisning så vi får sjekket det ut. Vi ser noen ekstreme tilfeller, og det er ikke rart at folk sliter om dagen når vi ser hvor dårlig de sover om natten, sier hun. – Ikke alle føler så stor endring, men mange gjør det. De merker stor forskjell når de får CPAP. Noen går det fint med, andre trenger litt tid og oppfølging. Når vi er så nært, er det enklere å ta kontakt og få oppfølging, mener hun.
Sover godt – Det er enklere å få spesialistene ut til distriktene enn å sende pasientene til Trondheim. Spesielt synes vi det er vik- tig når vi skal ha søvnregistrering. Det ligger bedre til rette for å få riktig søvn- registrering når du kan sove hjemme og slipper å ligge på hotell eller på sofaen til en kjenning, tror Dalehamn – og understreker nok en gang at dette er noe hun tror; ikke noe hun kan bevise forelø- pig. – Vi tror at brukerne våre er veldig for- nøyde med at de slipper å reise til byen. Her er de mye nærmere, sier hun. Oppmerksomme på apné Marianne Dalehamn tror at det er nyttig at flere – både fastleger og folk flest – er
Nox T3 er en bærbar søvnregistrerings- enhet som gjør det mulig å diagnosti- sere søvnrelaterte respirasjonssykdom- mer i hjemmet. Det er et kompakt, lett polygrafisk apparat som registrerer alle standard respirasjonsparametere.
15
SOMNUS NR 1 – 2022
Hentet fra
F ærre ogmindremåltider.Mindre karbohydrater til riktig tid. Mange sier selv at de kan kontrollere narkolepsienmed et annet kosthold, og forskerne avviser det ikke.
nyhetsbrev
Georg Mathisen Tekst kosthold Hjelper riktig mot hypersomni?
Bokforside:Sofie Railos bok om spiselige planter og bær i Norge.
på at tidspunktet for måltidene er viktig. Sene måltider går ut over fordøyelsen og kan forstyrre søvnen, og ekstra ille er det hvis måltider eller snacks er tunge eller sterke. Trening og kaffe Jevnlig trening er bra både for kropps- vekt og mot blodtrykk og hjerteproble- mer, som er vanlig blant dem som lider av narkolepsi. Aktiv og passiv røyking gir også lavere søvnkvalitet, peker Sleep Foundation på. I en artikkel i Journal of the American Academy of Physician Assistants skriver forsker Diana Anderson at kostholdsen- dringer slik som redusert inntak av kaffe, sukker og karbohydrater kan hjel- pe mot symptomene på narkolepsi. Keto-dietten Gina Dennis fra Texas er en av dem som reiser verden rundt og forteller nettopp om karbohydrater. Både hun, sønnen hennes og moren hennes har narkolepsi. Hun sverger til et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. – Hvis det er mat som roter til søvn, våkenhet, hukommelse og mental fokus og funksjon – hvorfor spise den maten?
spør hun. I praksis snakker hun om et keto-kosthold – det vil si mat som inne- holder så lite karbohydrater at kroppen tvinges til å hente drivstoff fra å forbren- ne fett i i stedet. Som de fleste andre dietter som henger sammen med slan- king, har fagfolk delte meninger om Amerikanske Health Central bruker for- skerne som kilde til flere råd om narko- lepsi og kosthold: Planlegg mindre og hyppigere måltider. Tunge måltider gjør deg ekstra søvnig. Professor Mark Wu på Johns Hopkins i Baltimore anbefaler komplekse karbohydrater, proteiner og sunt fett fordelt på mange målti- der. Bruk karbohydratene riktig. Det finnes reelle data – altså mer enn bare «svogerforskning» – som tyder på at kosthold med lite karbohydrater hjelper. En liten studie i tidsskriftet Neurology viser for eksempel at den hvor sunn og riktig den er. Spis mindre og oftere
Det er ikke mange områder der det er så mye svogerforskning som akkurat når det gjelder mat. Hva slags mat som hjel- per, som holder deg tynnere, sunnere og friskere. «Svogerforskning»? Det betyr rett og slett at de som uttaler seg, bygger på erfaringene til bare noen få. Gjerne seg selv. De føler selv at det hjelper, men det har ikke noe med forskning å gjøre. Mange beskriver det som «en oppvåk- ning», og mange sier klart fra at de hver- ken er leger eller forskere. Sunt er viktigere Spesielt to temaer går igjen: Spis mindre karbohydrater, og spis sunt og riktig slik at du holder vekten. Det siste av de to er lite kontroversielt. – Et sunt kosthold er viktig for alle, men det betyr enda mer for mennesker med narkolepsi fordi de har en økt risiko for fedme, skriver amerikanske Sleep Foundation . Nettstedet prøver å oppsummere forsk- ningen rundt narkolepsi og peker også
16 ‘’
Tunge måltider gjør deg alltid søvnig. Professor Mark Wu
SOMNUS NR 1 – 2022
Mat drøftes på Mestringshelgen Under Mestringshelgen i juni på Soria Moria i Oslo, blir det en seksjon om mat og hypersomnier og tarmforstyrrelser. Tre flinke kvinner med forskjellig tilnærming til kosthold og helse vil diskutere hva kostholdet og tarmen har å si for helsen.
Conni Landsted fra den danske narkolepsiforeningen, Sofie Railo som jobber med mat og nyttevekster i naturen og sykepleier Marita Bjerke vil fortelle om sine erfaringer med mat. Kanskje blir det tid til en tur i naturen for å se på hva som finnes av sunne og spiselige vekster rett utenfor hotell- døren.
Viktige ingredienser i keto-kostholdet. Det kan redusere symptomene på narkolepsi, men forskningen på temaet har begrensninger, og dietten kan også føre til ulemper. (Foto: Shutterstock)
proteinrike Atkins-dietten reduserer narkolepsisymptomene med 18 pro- sent. Men det betyr ikke at alle skal endre kostholdet radikalt, ifølge nev- rolog og forsker Alon Y. Avidan. Pass heller på tidspunktene. Unngå karbohydratrik mat når du trenger å være våken og oppmerk- som. Vær forsiktig med sukker. Raske karbohydrater i for eksempel is og brus øker glukosenivået i blodet raskt, og det vil du spesielt unngå før for eksempel en lang kjøretur. Velg magre proteiner og sunt fett. Fet mat kan gjøre kroppen mindre
følsom for hypokretin, ifølge Mark Wu. Han anbefaler også å skjele til anti-inflammatorisk kosthold – det vil si å unngå enkle sukkerarter, stekt mat, rødt kjøtt og margarin – og spise olivenolje, bladgrønnsaker, nøtter, fet fisk som for eksempel laks, og frukt og bær. Vær også forsiktig med alkohol – spesielt de siste timene før sengetid – koffein og krydder, råder Wu og Avidan gjennom Health Central. Fordeler og ulemper Nettsiden Web MD er innom både for- deler og ulemper ved et keto-kosthold: Forskningen er begrenset, men tyder på
en beskjeden forbedring for den som følger dietten og lider av narkolepsi. Samtidig gjør dietten at du går glipp av ting som er sunne for deg, slik som full- kornsprodukter, frukt, grønnsaker, melk og yoghurt. I Norge har flere som lever med narko- lepsi, fortalt om erfaringene sine med at de kontrollerer narkolepsien, eller i hvert fall plages mindre av den, etter at de har lagt om kostholdet på forskjellige måter. Somnus har vært i kontakt med flere av dem, men ikke funnet noen som vil stå frem offentlig og fortelle om erfaringene sine.
17
SOMNUS NR 1 – 2022
I uminnelige tider var søvn positivt og naturlig. Så skjedde det noe. Det er nesten uforståelig. Såmange av oss våkner trøtte hver morgen. Likevel sover vi ikkemer. Nei, vi sovermindre ogmindre.
Søvnens historie
trøtthet og søvnens bortgang, og i dag- bøker, romaner, leksikon og historiebø- ker finner han et merkelig brudd fra midten av 1600-tallet. Inntil da ble søvn omtalt positivt, enkelt, og som noe naturlig. Dramatikeren William Shakespeare (1564–1616) skrev beja- ende om søvn. I hans krets var søvn naturlig, magisk, en kilde til spiritualitet, hellig, nesten. Vårt våkne dagligliv for- tonet seg trivielt sammenlignet med nat- tens og mørkets magiske drømmeverde- nen, skriver Schmidt. Søvn – de fattiges velstand Prest og poet John Donne (1572–1631) sa i 1630 at søvnen var «a shaking hands with God». Sir Phillip Sidney (1554–1586) kalte søvn for de fattiges velstand og luksus. Og i Samuel Pepys (1633 – 1703) berømte dagbok fra yngre år heter det: Energisk «up» om morge- nen. «And so to bed» tidlig på kvelden. Men tidlig på 1700-tallet finner Schmidt radikale endringer i kildene. Han oppda-
ger person etter person som utover dette hundreåret lider av trøtthet og søvnvan- sker. Johnsons dagbøker, James Boswells notater, klagesanger over trøtte menigheter, alle var de utslitt, lei, melan- kolsk, trøtt, og hvorfor? Spør Schmidt. De sov jo ikke! Søvnmønstrene i 1700- tallets London var i rivende endring. Krigen mot søvnen er i gang Schmidt åpner med en anekdote: 5. august 1711 stavrer Nicholas Hart (22) inn på en taverna i Little Britain, han legger seg – og sover i fem dager. Sies det. Men avismannen Joseph Addison lo for- aktfullt av den sovende Hart i avisen The Spectator. Søvn er ingen velstand og rikdom, men de fattiges last, skrev han, og lasten til et økende antall engelsk- menn som går i gatene og gjesper. Søvn var nå blitt en last, altså. Og folk var så trøtte. Året er 1711, krigen mot søvn var i gang.
Tekst: Kjetil Østli, nettmagasinet Harvest
Mennesker på 1940-tallet sov åtte timer hver natt. I dag sover vi i snitt 6,7 timer i døgnet, ifølge en verdensledende søvn- forsker, Matthew Walker. Det er i sum et ekstremt søvntap – på kort tid, med en rekke alvorlige helse-konsekvenser. Verdens helseorganisasjon kaller det en «global søvnmangel-epidemi.» Men hvor startet angrepene på søvnen? Begynte det, slik mange eksperter mener, med lyspæren til Thomas A. Edison? Nei, argumenterer Roger Schmidt i et gnistrende essay om søvn- mangelens årsaker, en tekst også søvn- forskere refererer til. Søvnmangelen begynte rundt 1650, den eskalerte raskt, og kan forklares med fire årsaker. Det skjedde på 1600-tallet I årevis har Schmidt lett i skriftlige kil- der etter forklaringer på verdens økende
SOMNUS NR 1 – 2022 Mennesker på 1940-tallet sov åtte timer hver natt. I dag sover vi i snitt 6,7 timer i døgnet. Søvnforsker Matthew Walker ‘’ 18
1650: Koffeinet kommer til England Schmidt setter startstreken til 1650, da et kaffehus åpner i London. På ti år blir koffeinrik kaffe og te ettertraktet i hele byen. En annonse fra 1660 reklamerer for fordelene ved te/koffein, skribenten Thomas Garway skrev at «te motvirker søvnighet generelt, så man kan tilbringe hele natten til å lese og studere uten avbrudd, timevis uten ende, en students drøm.» Samtidig med flodbølgen av te og kaffe kom bøkene. Trykkekunsten og et voldsomt litteratur-oppsving bidro til
let kommer mekaniske klokker og gode lommeur. Mens folk før målte tiden ut fra naturens og døgnets skiftninger, natt og dag og solens plassering, var de nå frigjort naturens sykluser. Koffein, bøker, klokker og nytt syn på tid foran- dret søvnen raskt. Søvn ble forfatter Samuel Johnsons (1709-1784) fiende. Han beskrev hvor trøtt han var av London. Trolig var han bare trøtt. Han sov jo ikke, skriver Schmidt. Alexander Pope skrev: I cannot sleep a wink/I nod in company, I wake at night/Fools rush into mye head, and so I
forsinket leggetid blant de lesende. Hvem kan lese tykke romaner uten kveldskaffe? Schmidt finner nå en rekke referanser til skribenter og kjente men- nesker som drakk mengder med kaffe og te, og som leste utover natten. «En farlig uvane», ifølge John Hawkins, alarmert over alle som leste utover natten. Så kommer lommeurene og mekaniske klokker Samtidig oppsto et skifte i oppfattelsen av tid, som ifølge Schmidt ennå preger våre søvnvaner. Mot slutten av 1600-tal-
19
SOMNUS NR 1 – 2022
write. Pope bruker døsighet og trøtthet som metafor på kulturens kollaps. Pope var avhengig av koffein – og tok koffein for å mildne symptomene. Trolig var også han primært trøtt, ifølge Schmidt. Ber om hjelp til å holde seg våken Boswell er så trøtt at han ber om medi- sin eller teknologiske løsninger som kan hjelpe ham opp om morgenen, tilsynela- tende uvitende om at han rett og slett trenger mer søvn. Og her er vi ved et sentralt poeng i Schmidts tekst: Slik blindhet ville vært ekstraordinær – om man ikke støter på det hver eneste dag, trøtthet og søvnmangel er blitt normalen. Åtte timers søvn er hva vi trenger. Hvis vi over tid sover mindre, vil vi føle oss maniske, trøtte, dovne, slitne, oppfa- rende, irritable, engstelige, flate, uinspi- rerte, og det er nettopp slike tilstander forfattere og dagbokskrivere noterer om seg selv i denne perioden. Uten å forbin- de disse tilstandene med, nettopp, mang- el på søvn. Søvn blir en moralsk last og a waste of time Schmidt: «Jeg sier ikke at ingen sov dår- lig før 1660, men at søvn ble problema- tisk for et større og større antall mennes- ker etter dette.» Med opplysningstidens vitenskap og spredning av kapitalismen, forandret verden seg mot den vi kjenner i dag. Få timers søvn (søvnmangel) hadde vært tegn på dårlig helse i renessansen, men nå, i opplysningstiden, oftere et tegn på selvdisiplin og geskjeftighet. Shakespeares bejaende referanser tilhø- rer fortiden, rundt 1750 er søvn mer synonymt med latskap og andre laster, og til en religiøs-moralsk konflikt. Seks timer er nok William Law (1686-1761) i A Serious Call to a Holy Life: Sleep is the poorest, dullest refreshment of the body, that is so far from being intended as an enjoy- ment, that we are forced to receive it eit- her in a state of insensibility, or in the folly of dreams. John Wesley (1703-91), grunnleggeren av metodismen, i On the Duty and Advantage of Early Rising: Seks timer søvn er nok. Slik skapes et religiøst klima der søvn forbindes med latskap, lede og uproduk- tivitet. Som igjen var behagelig for den fremvoksende kapitalismen, og for fabrikkene som kunne utvide produksjo- nen også på nettene.
and silence. This used to begin at eight o’clock in the evening, and conclude at six in the morning. The curfew, or eight o’clock bell, was a signal throughout the nation for putting out their candles and going to bed. Løsningen? Sleep is a blessing Tapt ble drømmeverdenen vi nådde gjennom nattens merkelige ferder, tapt ble en gratis kilde til spiritualitet, nemlig søvn, slik vi også gir avkall på noe av det mest helsebringende vi kan gjøre, nemlig å sove tilstrekkelig. Og hvorfor skulle man koble søvnløshet med pla- gene som rir oss – i en verden som tilbyr mer og mer interessante forklaringer på vår elendighet? spør Schmidt. Det vitner om en adskillelse mellom kropp og sinn, hevder han, når folk ikke klarer å forstå sin trøtthet og sine humørsvingninger – selv om humøret er dårlig søvns første offer. Sleep is a blessing, a gift from God.
Tid er penger I 1748, året Benjamin Franklin, uttalte Husk – tid er penger, sees søvn på som a waste of time, og mangel på produkti- vitet og tiltakslyst, og den notorisk søvn- løse sosiologen Max Weber bruker da også Franklin (Tid er penger) som sen- tralt eksempel i Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Disse holdnings- endringene banet veien for kapitalismen, mener Schmidt. Ikke lyspærens skyld Det er her skribenten snur på forestil- lingen om at Edisons glødepærer har skylden. Nei, økt belysning var heller et svar på et skifte som startet i 1650. Koffein, bøker, lommeur og klokker, og en voldsom endring i synet på tid, deret- ter søvn, skapte et behov for bedre belysning! Og her er vi, i en samtid som lider under mangel på søvn. Vi lever og arbeider, sier Schmidt i essayet, i et søvn-sykt samfunn, og symptomer som kjedsomhet, rastløshet, håpløshet, melankoli, utbrenthet, og trøtthet, ses på som normalen. Det rare er, skriver Schmidt, at så få kobler symptomene til den enkleste forklaringen: Vi trenger mer søvn. Nei, man leter etter andre for- klaringer! Morgen-trøtthet er nå så van- lig for så mange at man tror det er nor- malt. Det beste enkeltbeviset, kanskje, på endringene, stammer fra Richard Steele, i The Tatler i 1710: It is very plain that the night was much longer formerly in this island than it is at present. By the night I mean that por- tion of time which nature has thrown into darkness and which the wisdom of mankind had formerly dedicated to rest
Å miste den er å føle seg forlatt.
PS. Les essayet til Schmidt her. http://recoveredaura.blogspot.com/2010 /11/caffeine-and-coming-of-enlighten- ment-by.html Vi kan nesten garantere at du blir våken av det. Og skulle du sovne, får du selv ta skylden. PS2. Les mer i vår artikkelserie Hva skjedde med søvnen vår? https://www.harvestmagazine.no/serier/s kru-av-lysene-legg-deg-na-om-verdens- sovnepidemi-og-hvordan-omfavne-sovnen
20
SOMNUS NR 1 – 2022
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40Made with FlippingBook Ebook Creator